Velkommen til hjemmesiden for læreverket
|
|
Fra Bilag til Bruk Innføring i finansregnskap og regnskapsanalyse Læreverket
består av en lærebok, en arbeidsbok og denne hjemmesiden Forfatter: |
|
Dette er andre
utgave av læreboken. Boken er ajourført med lovendringer per 1. juni 2022. Det
er en god del endringer og jeg tror endringene har forbedret strukturen og
gjort boken enda mer lettlest enn den foregående utgaven. Kommentarer til
bøkene, forslag til forbedringer, rapportering om feil og uklarheter m.m. kan
du sende til frabilagtilbruk@gmail.com.
Innholdsoversikt
Rettelser i læreboken, 2. utgave, 1.
opplag, 2022.
Rettelser i arbeidsboken (2. utgave,
1. opplag 2022)
Regnskapsanalyse – fordelinger for
nøkkeltall
Arbeidsbok – Excelfiler med grunnlagstall
for oppgaver
Arbeidsbok – Løsningsforslag på
oppgaver uten løsningsforslag
Finansregnskapet
er ikke egnet til å vise hvordan foretaket påvirkes av klimaendringer eller
hvordan foretaket påvirker klimaet. Her kan du lese om emnet:
·
Eide
Fjordbruk AS tar klimaet på alvor og viser det ved å publisere svært mye
bærekraftsinformasjon i årsrapporten.
I tillegg utgir Eide Fjordbruk AS et eget klimaregnskap.
·
Nordic Sustainability Reporting Standards, se https://www.nsrs.eu/.
Standarden er tilrettelagt
for små og mellomstore bedrifter av blant annet Regnskap Norge (organisasjonen
for autoriserte regnskapsførere).
·
Accountancy Europe’s Tre-trinnsmodell for bærekraftsrapportering. Veiledningen
er tiltenkt brukt av små og mellomstore bedrifter.
·
Oslo
Børs veiledning om ESG-rapportering
Dette er
2. utgave av boken. Mange av feilene og uklarhetene i 1. utgave er nå blitt
rettet opp og jeg håper at boken er riktig. Men erfaringene har lært meg at det
er vanskelig å få alt riktig, så det kan være feil (kanskje særlig der hvor
boken er skrevet om og hvor det er nytt stoff). Finner du feil og uklarheter i
læreboken? Sende meg en epost til frabilagtilbruk@gmail.com og
jeg vil legge ut en rettelse her.
·
S.
118: 2. avsnitt. Utsagnet om at det ikke er viktig å få alle sifrene riktig, må
modifiseres fordi det kan være viktig. Når det gjelder innrapportering av
skatt, arbeidsgiveravgift og mva., må kontoene være riktige. Det er for
eksempel avgjørende at man bruker konto 2700 og 2710 riktig (mva. tas opp i
kapittel 15). Dette avsnittet vil bli skrevet om i neste utgave.
·
S.
269 og tabellen Rowder: Bokføringen av bilag 4 skal
være tilsvarende bilag 1, dvs. debet bank med 725, kredit utg. mva. med 145 og kredit salgsinntekt med kr 580. I kolonnen Delsum blir saldo
på 1920 kr 1570, saldo på konto 2700 Utg. mva. kr -314 og saldo på konto 3000
kr -556.
·
S.
292, tabellen for årssiffermetoden. I kolonnen IB skal tallene for år 2 være 3 000
og tallet for år 3 være kr 1 000. Da blir det sammenheng mellom tallene som er
oppgitt som UB i foregående år.
Dette er
2. utgave av boken. Mange av feilene og uklarhetene i 1. utgave er nå blitt
rettet opp, men av erfaring vet jeg at det er vanskelig å få alt riktig. Finner
du feil og uklarheter i læreboken, sende en epost til frabilagtilbruk@gmail.com og
jeg vil legge ut en rettelse her.
Rettelser:
·
Oppgave
7.3 b: På linjen for bilag 11 skal beløpet være -277 000 begge steder.
·
Oppgave
7.4 c: Drivstofflager skal endres til Varelager.
·
Løsningsforslag
oppgave 7.4. Spørsmål b: Bilag 11 skal beløpet være -277 000 (og ikke
-77 000). Spørsmål c: Drivstofflager skal endres til Varelager.
·
Løsningsforslag
oppgave 13.2 og 13.3. I kolonne 3 skal det står 60 på linjen for konto 8960
Overført til egenkap. og tabellen skal utvides med
linjen Kontrollsum.
·
Løsningsforslag
oppgave 13.7, oppgave b. Bokføringen av bilag 4 skal være lik bokføringen av
bilag 3.
·
Løsningsforslag
oppgave 28.4. I nest siste setning er et tall feil. Rettelsene (som er satt i
kursiv) endrer setningen til: «dvs. (94 940 – 68 460 =) kr 26 480
før skatt og (kr 26 480 …»
·
Løsningsforslag
oppgave 36.6. Teksten etter komma i siste setning i første kulepunkt på s. 495
skal være «men det synes som Riis har bedre likviditet enn HC i 2017 fordi HC
har likviditetsgrad 1 under 1 og negativ arbeidskapital.»
I
kapitlene om regnskapsanalyse blir det forklart hvordan vi kan vurdere hvor
gode eller dårlige nøkkeltall er ved å sammenlikne et foretaks nøkkeltall med
nøkkeltallene til andre foretak. I læreboken vises fordelingene til en del
nøkkeltall ved hjelp av regnskapstallene til norske AS fra årene 2013, 2014 og
2015. I tabellene på bokens hjemmeside har jeg brukt nyere regnskapstall, og
tallene er hentet fra årsregnskapene for 2015, 2016 og 2017. Dataene jeg
bruker, er levert av Experian AS.
Tabellene finner du her (tabellene vil bli oppdatert
i løpet av høsten 2022)
Om beregningene
Når man
skal beregne nøkkeltall ved hjelp av foretakenes offisielle årsregnskaper, må
vi passe på at fordelingene som viser hva som er normalt eller typisk, ikke
blir misvisende fordi foretak har sendt inn regnskaper med feil, at vi blir
lurt av fortegnsskift eller får misvisende verdier på grunn av forholdstall som
«eksploderer» på grunn av nevnere nær null. Du finner nærmere forklaringer på
fortegnsskift og små nevnere i læreboken. For å unngå disse feilkildene har jeg
brukt følgende regler og filtre:
·
Kun
aksjeselskaper med sum eiendeler eller sum driftsinntekter over 1 million
kroner i årene 2015, 2016 eller 2017 er inkludert i beregningene.
·
Nøkkeltallene
er definert som i læreboken "Fra Bilag til Bruk".
·
Totalkapitalens
rentabilitet (TKR) er satt til manglende tallverdi hvis TKR er mindre enn -100
prosent eller større enn +100 prosent.
·
Styrets
forslag til utbytte ført som kortsiktig gjeld er medregnet som egenkapital med
mindre annet blir oppgitt.
·
Egenkapitalens
rentabilitet (EKR) er kun beregnet for foretak med positiv egenkapital (dvs. at
EKR ikke blir beregnet for foretak med negativ egenkapital).
·
EKR
er satt til manglende tallverdi (missing observation) hvis EKR er mindre enn -200 prosent eller
større enn +200 prosent.
·
Foretak
med bransjetilhørighet i næringsgruppene offentlig forsvar og internasjonale
organisasjoner er utelatt fra beregningene.
·
Egenkapitalprosenten
er satt til manglende tallverdi (missing observation) hvis egenkapitalprosenten er større enn +100
prosent eller mindre enn -100 prosent.
·
Fordelingen
til følgende forholdstall er trimmet ved å fjerne 1 prosent av observasjonene i
hver hale (dvs. at 1 prosent av de mest ekstreme observasjonene i hver ende av
fordelingen er fjernet): Bruttofortjeneste, driftsmargin, ebit,
resultatgrad, likviditetsgrad 1, likviditetsgrad 2, rentedekningsgrad,
finansieringsgrad, arbeidskapital (i kr 1 000), arbeidskapital i prosent av sum
driftsinntekter, gjeldsandel, langsiktig gjeldsandel og kortsiktig gjeldsandel
·
Kredittid
kunder, lagertid for varer og kredittid leverandører (alle i dager) er satt til
manglende tallverdi hvis forholdstallet gir en tallverdi større enn 2 år.
Det er først
når du skal replikere mine beregninger at disse
filtrene og reglene blir viktige.
Arbeidsbok
– Excelfiler med grunnlagstall for oppgaver
I
arbeidsboken er det mange oppgaver hvor utgangspunktet er en tabell med tall.
En del av disse tallene finner du i Excel-filer du kan laste ned.
·
Kap. 2 (oppgavene 2.2 og 2.7)
·
Kap. 9 (oppgavene 9.3 og 9.6)
·
Kap. 17 (oppgavene 17.1, 17.2 og 17.3)
·
Kap. 31 (oppgavene 31.14 og 31.15)
·
Kap. 32 (oppgavene 32.9, 32.10 og
32.12)
·
Kap. 33 (oppgavene 33.4, 33.7, 33.8 og
33.9)
·
Kap. 34 (oppgavene 34.2, 34.3, 34.4 og
34.5)
·
Kap. 35 (oppgavene 35.3, 35.7, 35.8,
35.9 og 35.10)
·
Kap. 36 (oppgavene 36.2, 36.3, 36.4,
36.5, 36.6 og 36.7)
Løsningsforslag
i Excel: