Velkommen til hjemmesiden for læreverket: Årsregnskapet Forfatter:
|
|
Årsregnskapet
foreligger nå i sin 11. utgave. Den er a jour med regelverket per 1. juni 2022.
Innholdsoversikt
Lovendringer og konsekvenser for 10.
utgave
Supplement
1: Resultatregnskapet
og balansen: Dette notatet forklarer hvordan oppstillingsplanene for
resultatregnskapet og balansen er bygget opp, hvordan kontoplanen er knyttet
til hovedposter i oppstillingsplanene, forskjellen på en artsinndelt og
funksjonsinndelt resultatoppstilling og når oppstillingsplanen kan og bør
fravikes.
Supplement
2: Innføring i
bokføring. Hvis du trenger en oppfrisking av hvordan transaksjoner
bokføres, kan du lese dette notatet.
Supplement
3: Alternative
regnskapsmodeller. Dette notatet tar for seg prisnivåjusterte
regnskapsmodeller. Vi vet at prisene stiger, men regnskapsmodellene vi bruker i
Norge, og stort sett også internasjonalt, tar ikke hensyn til endringer i
kjøpekraft. Dette notatet viser hvordan vi kan korrigere resultatregnskapet og
balansen for inflasjon og endringer i kjøpekraften.
Den 11.
utgaven er ajourført med lovendringer og en del tekst er endret. Teksten som
følger redegjør for de viktigste endringene fra 10. til 11. utgave, slik at de
som har 10. utgave fortsatt kan bruke boken.
I hele
boken er følgende gjort:
·
Ajourført
sitater fra lover og standarder og henvisninger til lover, standarder og
nettadresser. Mange av endringene som har betydning for framstillingen og
forståelsen er omtalt nedenfor. Endringer av mindre betydning er ikke omtalt.
·
Tall
som viser omfang/utbredelse i norsk næringsliv (f.eks. antall regnskapspliktige
og hvor mye varige driftsmidler utgjør av balansesummen) er oppdatert med de
siste tilgjengelig tallene per juni 2022.
·
Terminologien
er ajourført og strammet inn. Blant annet er følgende endret:
o Anskaffelseskostnad à anskaffelseskost,
tilvirkningskostnad à tilvirkningskost
o Selvangivelse à skattemelding, omsetningsoppgave
for mva. à
skattemelding for mva.
o Iliknet skatt à fastsatt skatt
o Lagerloven à Lagerlikningen
o Ordinært resultat før
skattekostnad à
Resultat før skattekostnad
o Ordinært resultat à Årsresultat
o ORFS à RFS (i kapittel
·
Referansene
til IASBs rammeverk: «Framework for the Preparation and Presentation
of Financial Statements» ble i 2018 erstattet av en revidert versjon: «Conceptual Framework for Financial Reporting» og teksten er
endret.
·
ORFS
– RFS (kapittelet 21 Kontantstrømoppstillingen)
Side |
Beskrivelse av endringen |
5 |
Faktaboksen
er ajourført (årsberetningen er nå frivillig for små foretak, børsforskriften
er erstattet av verdipapirhandelloven) |
24 |
Faktaboks
2.2: Ajourført tallene på standarder utgitt av IASB |
30 |
Kapitteloverskriften
er endret til «Utviklingen etter 2009» og bare første avsnitt unntatt siste
setning i første avsnitt er beholdt. Resten av delkapitlet lyder: Som en følge av at Finansdepartementet
nedsatte et utvalg for å revidere regnskapsloven, ble aktiviteten i Norsk
RegnskapsStiftelse satt på vent i påvente av lovutvalgets arbeid og det
etterfølgende behandlingen i Finansdepartementet og Stortinget. Lovutvalget avga to
rapporter, NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt og NOU 2016: 11 Regnskapslovens
bestemmelser om årsberetning mv. Lovutvalget foreslo endringer som innebar at
IFRS for SME kunne bli tatt i bruk i Norge. Finansdepartementet fulgte ikke
opp utvalgets forslag med unntak av enkelte forenklinger for små foretak og
lovendringene som var nødvendige for at regnskapsloven skal være i samsvar
EUs direktiver og forordninger. Lovutvalget hadde også forslag til hvordan
arbeidet med standardsetting kunne organiseres, men per mai 2022 er det ikke
kommet noen avklaring på hvordan god regnskapsskikk skal utvikles og om
regnskapsstandarder for eksempel skal være rettslige bindende som
forskrifter. EU er en pådriver i å stille
økte krav til foretakenes rapportering om ikke-finansiell informasjon, ofte
omtalt som bærekraftsrapportering. Bærekraftsrapportering er et særdeles
viktig tema fordi det dreier seg om å fremskaffe og spre kunnskap om hvordan
foretak påvirkes av klimaendringer og hvordan foretak påvirker/skaper
klimaendringer. Bærekraftsrapportering
tas ikke opp i denne boken. |
32 |
All
tekst fra og med annet avsnitt er erstattet med følgende: Ved inngangen til 2022 hadde
Brønnøysundregistrene fått tilsendt over 329 000 årsregnskapet for
regnskapsåret 2020 (data levert av Experian AS). Av disse kom 292 000
årsregnskaper, dvs. 88,7 prosent, fra aksjeselskaper. De tre neste
selskapsformene var borettslag, eierseksjonssameier og stiftelser som sto for
henholdsvis 2,7, 2,0 og 1,8 prosent av årsregnskapene. Det er uten tvil
aksjeselskapsformen som dominerer, og det er derfor denne boken legger vekt
på regnskapsføringen i aksjeselskaper. Denne boken legger også hovedvekten på
GRS, noe som skyldes at svært mange bruker ROR eller GRSS. Blant ASene og ASAene i 2020, brukte
5,5 prosent ROR og 94,1 prosent GRS. IFRS og forenklet IFRS ble brukt av vel
1370 AS- og ASAer, dvs. rundt 0,4 prosent av
foretakene (tallene for utbredelsen av regnskapsspråkene er levert av
Skatteetaten). |
33 |
Lagt
til note til figur 2.1 om begrenset regnskapsplikt: Blant foretakene som
tilfredsstiller vilkårene for små foretak, kan enkeltpersonforetak og
ansvarlige selskaper bruke reglene om begrenset regnskapsplikt, jf.
regnskapsloven § 3-2b. Det innebærer at årsregnskapet baseres på foretakenes
skattemelding. Siden disse foretakene vil følge skatterettens regler, vil vi
ikke gå inn på reglene om begrenset regnskapsplikt i denne boken. |
42 |
Kapittel
3.4.1 er ajourført/endret fordi IASB publiserte en revidert versjon av
rammeverket i 2018. Først avsnitt i kapittel 3.4.1 er beholdt (bare
henvisningen til rammeverket er endret). Annet avsnittet i kapittel 3.4.1 er
erstattet med: Rammeverket ble først utgitt
i 1989. Tankegangen som ligger bak rammeverket er illustrert i figur 3.1. Ut
fra antakelser om hva regnskapsbrukerne trenger av informasjon for å fatte
økonomiske fornuftige beslutninger, utledet man hva formålet med
finansregnskapet skal være, hvilke kvalitetskrav det må oppfylle (for
eksempel at informasjonen er relevant og riktig) og hva som bør være
kriteriene for at et foretak kan klassifisere noe som eiendeler, gjeld,
egenkapital, inntekt og kostnad. Til slutt tok man stilling til når noe skal
tas inn i regnskapet og hvordan målingen skal skje. Rammeverket er blitt
revidert og gjeldende versjon er fra 2018 (IASB 2018). Faktaboks 3.1 gir en
oversikt kapitlene i rammeverket. Det inneholder definisjoner og veiledninger
om hvordan definisjonene er å forstå. Det er mye nyttig kunnskap i
veiledningene. Det er viktig å være klar over at det konseptuelle rammeverket
ikke er en regnskapsstandard som foretakene må følge. Rammeverket er et
dokument som IFRS selv skal støtte seg på når de lager regnskapsstandarder og
det er nyttig for andre som ønsker kunnskap om grunnlaget som
regnskapsstandardene bygger på. |
43 |
Teksten
i faktaboksen er endret til: Kort oppsummert tar de åtte
kapitlene i IASBs rammeverk opp følgende temaer: 1 Formålet med finansregnskapet. Kapitlet fastslår at formålet med finansregnskapet er å gi
“financial information about the reporting entity that is useful to existing
and potential investors, lenders and other creditors in making decisions
relating to providing resources to the entity”. Det gis
eksempler på beslutningssituasjoner hvor finansregnskapet kan være nyttig,
hva som kreves for at informasjon skal være nyttig og hva nyttig informasjon
består i. Hvorfor periodiseringsprinsippet (accrual
accounting) er bedre egnet enn kontantprinsippet
for å måle prestasjoner (financial performance), blir forklart. 2 Kvalitative egenskaper ved
nyttig finansiell informasjon. Kapitler beskriver hva som
må til for at informasjon skal være nyttig. Egenskapene deles i de som anses
som fundamentale for at informasjon skal være nyttig (informasjonen må være
relevant, ta med det som er vesentlig og gi en riktig gjengivelse av det
informasjonen søker å formidle) og de som øker bruksnytten (informasjon som
er sammenliknbar, verifiserbar, kommer i rett tid og er forståelig). 3 Finansregnskapet og den
regnskapspliktige enheten. Kapitlet har nyttige
avklaringer, blant annet hva finansregnskapet skal bestå av, om bruk av
fortsatt drift-forutsetningen, at rapporteringsperioden skal være fast, at
det skal tas med sammenliknbar informasjon fra foregående periode, hva den
regnskapspliktige enheten er og når viktige hendelser inntrådt etter
balansedagen skal omtales. 4 Elementene i
finansregnskapet. Dette kapitlet inneholde definisjoner av
eiendeler, forpliktelser, egenkapital, inntekt og kostnad og forklarer
hvordan definisjonene er å forstå. 5 Innregning og fraregning. Innregning
betyr å føre en eiendel, forpliktelse, inntekt, egenkapital, inntekt eller
kostnad inn i regnskapet. Fraregning betyr å fjerne noe fra regnskapet. For
at innregning skal skje, må posten tilfredsstille definisjonene i kapittel 4.
Det er ikke alltid enkelt å avklare når definisjonene er oppfylt, og kapitlet
drøfter innregning også i forhold til de kvalitative egenskapene i kapittel
2. Fraregning skjer normalt når definisjonene ikke lenger er oppfylt. 6 Måling. Kapitlet
trekker et skille mellom måling til historisk kost-verdier og måling til
dagsverdier (current values).
Historisk kost er verdien som ble brukt ved innregning. Tre tilnærminger til
hvordan måle dagsverdien blir diskutert: markedsverdi (fair value), bruksverdi (value in use) og gjenanskaffelsesverdi. 7 Presentasjon og
offentliggjøring. Kapitlet redegjør for hvordan informasjon bør
presenteres, for eksempel hvordan eiendeler og gjeld bør grupperes og
aggregeres i balansen. 8 Kapital og opprettholdelse
av kapital. Kapitlet drøfter hva man skal legge i begrepet
kapital (for eksempel nominelle kroner eller opprettholde fysisk
produksjonskapasitet) og opprettholdelse av kapital. |
45 |
Teksten
endret fordi vesentlighetsprinsippet er tatt inn i regnskapsloven § 1-10 |
53 |
Siste
avsnitt før «Nyttige ord og uttrykk» slettet siden det ikke ble noe av
lovendringene som er omtalt i kapittel 31. |
56 |
Annet
avsnitt i kapittel 4.2.1 er skrevet om som følge av revidert rammeverk.
Avsnittet lyder: IASBs konseptuelle
rammeverk, «Conceptual Framework for Financial
Statements» (IASB 2018), inneholder definisjoner og forklaringer på sentrale
begreper, herunder definisjoner av sentrale begreper. Vi støtter oss på disse
når vi definerer eiendeler, gjeld og egenkapital, og dermed fanger
definisjonene opp viktige trekk ved IASBs
definisjoner selv om vi ikke følger oppbygningen som IASB bruker når de
definerer eiendeler, gjeld og egenkapital i kapittel 4 i rammeverket. Vi bruker disse definisjonene: |
78 |
De to
første avsnittet er erstattet med: IASB
har som utgangspunkt at finansregnskapet skal «provide
financial information about the reporting entity that is useful to existing
and potential investors, lenders and other creditors in making decisions relating
to providing resources to the entity.” (IASB 2018 punkt 1.2). De
primære målgruppene er de som skyter kapital inn i foretaket, enten som
egenkapital eller gjeld. En tilsvarende prioritering finner vi ikke for
GRS-modellen. I forarbeidene til regnskapsloven nøyer man seg med generelle
beskrivelser, for eksempel at regnskapet formål er å |
88 |
Annet
avsnittet er erstattet med følgende: Ved lovens ikrafttredelse
var vesentlighetsprinsippet ikke en del av lovteksten, men det var drøftet i
forarbeidene. Prinsippet er tatt inn i EUs konsoliderte regnskapsdirektiv
(2013/34/EU artikkel 2 nr. 16), og for at det skal være tydelig at prinsippet
er en del av regnskapsrett, ble følgende paragraf tatt inn i regnskapsloven
med virkning fra 1.7.2021: § 1-10. Vesentlig opplysning En opplysning er vesentlig
dersom utelatelsen eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan
forventes å påvirke beslutninger som brukere tar på grunnlag av foretakets
årsregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre
tilsvarende poster. Dersom en beslutning kan
forventes å bli påvirket av en utelatelse, er opplysningen vesentlig og må
være med, jf. Rdir. 2013/34/EU artikkel 6, punkt 1
bokstav j. I siste avsnittet er det lagt til en setning om at små foretak ikke trenger å utgi en årsberetning, jf. rskl. § 3-1 annet ledd). |
114 |
Nytt
første avsnitt etter eksempel 6.6: Eksempel 6.6 får frem
forskjellen mellom GRS og IFRS, men det er unyansert i forhold til IFRS 15
Driftsinntekter fra kontrakter med kunder, som ble vedtatt i 2016. Etter IFRS
15 skal foretak på nærmere angitte vilkår føre kontraktsforpliktelser som
gjeld i balansen, og disse kan inneholde fortjeneste fordi
kontraktsforpliktelsen måles ved inntekten. Etter IFRS blir
kontraktsforpliktelsene mer å sammenlikne med hvordan vi behandler forskudd
fra kunder. Eksempel 6.6 viser en regnskapsmessig løsning i samsvar med IFRS 15
punkt 75 og vedlegg B punkt B30. |
124 |
Regnskapsloven
§ 5-6 er endret ved at utgifter til egen forskning må resultatføres, og
testen i første hele avsnittet er endret slik at den reflekterer
lovendringen. |
195 |
Kapittel
9.5.2 er endret og siden det blir tungvint å peke på steder med endringer,
gjengis ny versjon av kapittel 9.5.2 i sin helhet: Sammenliknet med
GRS-modellen er det et langt større innslag av andre målegrunnlag enn historisk
kost i IFRS-modellen. Noen eksempler: [Det] er […] viktig for
brukerne å være klar over hvilke[t] målegrunnlag som er benyttet [historisk
kost, gjenanskaffelseskost, realisasjonsverdi, virkelig verdi eller nåverdi],
fordi dette danner grunnlaget for hele utarbeidingen av hele
finansregnskapet. Når det benyttes flere målegrunnlag i finansregnskapet, for
eksempel ved regulering av verdien av enkelte anleggsmidler, er det
tilstrekkelig å gi en indikasjon på hvilke kategorier eiendeler og forpliktelser
som de ulike målegrunnlagene er benyttet for (IAS 1 Presentasjon av
finansregnskapet, punkt 118). Dersom en nedgang i
råvareprisene tyder på at anskaffelseskost for ferdigvarene vil overstige
netto realisasjonsverdi, nedskrives imidlertid råvarene til netto
realisasjonsverdi. I slike tilfeller kan råvarenes gjenanskaffelseskost være
det beste uttrykket for deres netto realisasjonsverdi (IAS 2 Beholdninger,
punkt 29). I IASBs
rammeverk (IASB 2018 kap. 6) skilles det mellom historisk kost og dagsverdi (current value) og hvor
dagsverdien kan være markedsverdi (fair value),
bruksverdi (value in use)
eller gjenanskaffelsesverdi. Markedsverdi er beløpet en eiendel vil bli solgt
for i en transaksjon mellom frivillige og informerte parter. Bruksverdi
reflekterer verdien som foretaket vil oppnå ved fortsatt bruk av eiendelen og
den tilsvarer nåverdien av eiendelens fremtidige kontantstrømmer.
Gjenanskaffelsesverdien er prisen for en tilsvarende eiendel med hensyn til
alder og tilstand. Dersom gjenanskaffelsesverdien ikke er observerbar, kan
det tas utgangspunkt i anskaffelseskost for en ny eiendel og gjøre fradrag
for alder og tilstand. En medvirkende årsak til at
IFRS dels anbefaler og dels krever bruk av andre målegrunnlag enn historisk
kost, ligger i at IFRS har en balanseorientert regnskapsmodell. I
IFRS-modellen legges det derfor større vekt på at balanseverdiene er
estimater på virkelig verdi enn i GRS-modellen. Det er når virkelig verdi
ikke lar seg estimere på en pålitelig måte, at IFRS tar i bruk målegrunnlag
som for eksempel netto realisasjonsverdi, gjenanskaffelsesverdi eller
historisk kost. IFRS har altså gjort
verdiregulering opp og ned til et gjennomgående prinsipp der hvor virkelig
verdi kan måles pålitelig. Det er i samsvar med nåverdimetoden, men vi finner
også klare paralleller til gjenskaffelsesverdimetoden
i IFRS. For eksempel kan eiendommer, anlegg og utstyr balanseføres til (i)
anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger eller
(ii) verdiregulert beløp (IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr, punkt 30 og 31).
Det første punktet er i samsvar med reglene i GRS-modellen, og det punktet
har historisk kost som målegrunnlag. Det andre punktet om verdiregulert beløp
trekker på både gjenanskaffelsesverdi og nåverdi som målegrunnlag. Etter IAS
40 Investeringseiendommer kan slike eiendommer vurderes til virkelig verdi,
og denne metoden fungerer som nåverdimetoden (se avsnitt 30.4.3, som drøfter
målereglene for varige driftsmidler etter GRS og IFRS). Verdiregulert beløp er
virkelig verdi på det tidspunktet verdireguleringen fant sted, fratrukket
akkumulerte avskrivninger og verdifall (IAS 16, punkt 31. «Virkelig verdi» er
den prisen som ville blitt oppnådd ved salg av en eiendel eller betalt for
overføring av en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom
markedsdeltakere på måletidspunktet» IAS 16 punkt 6. Dette betyr at idealet
for virkelig verdi er nåverdien. Årsaken er at det er nåverdien av eiendelens
forventede fremtidige kontantstrømmer, diskontert med et relevant avkastningskrav,
som vil bli observert i et velordnet marked, dvs. et marked dominert av
uavhengige, velinformerte og frivillige parter. På det tidspunktet verdien på
for eksempel en eiendom verdsettes til virkelig verdi, blir dermed
målegrunnlaget nåverdien. På et senere tidspunkt kan eiendelen balanseføres
til verdiregulert beløp, som er virkelig verdi redusert med etterfølgende av-
og nedskrivninger. Denne metoden for å estimere eiendelens verdi har klare
paralleller til gjenanskaffelsesverdimodellen. I eksempel 9.2 viste vi at
verdireguleringen av tomten ikke ble resultatført. Økningen i tomtens verdi
ble kun ført i balansen. Dette prinsippet finner vi delvis igjen i IFRS. Det
skyldes at selskaper som bruker verdireguleringsmetoden skal inkludere
effekten av verdireguleringen i OCI, men ikke årsresultatet. OCI er
forkortelsen for «other comprehensive
income». OCI er inntekter, kostnader, gevinster og
tap som påvirker egenkapitalen, men som ikke skal inngå som en del av
årsresultatet, se faktaboks 9.1. Motposten til økningen av eiendelens verdi
skal etter IAS 16 inkluderes i OCI øke verdireguleringsreserven, og
verdireguleringsreserven klassifiseres som egenkapital (IAS 16 punkt 37).
Tilsvarende fremgangsmåter har vi ikke i GRS-modellen (med noen med få
unntak, se delkapittel 6.7). FAKTABOKS 9.1 Resultat,
totalresultat og «other comprehensive
income» IAS 1 skiller mellom
regnskapsoppstillingen som viser årsresultat (kalt «profit
or loss» hos IFRS) og regnskapsoppstillingen som viser totalresultatet (kalt
«comprehensive income»
hos IFRS). På engelsk kalles den første oppstillingen for Income statement og
den tilsvarer i hovedsak resultatregnskapet etter GRS. Den andre
oppstillingen kalles «Other comprehensive
income», forkortet OCI, og her føres en god del av
de postene som etter GRS blir ført direkte mot egenkapitalen.
Totalresultatet, som er bunnlinjen i oppstillingen «Other
comprehensive income»,
starter med periodens resultat (årsresultatet) og så korrigeres dette for
«andre inntekter og kostnader» som ikke blir innregnet i periodens resultat.
Terminologien er det ikke lett å få grep på. For eksempel kan poster som skal
inngå i «andre inntekter og kostnader» bli kalt poster i «utvidet resultat»
eller poster i «andre resultatposter». NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt (s.
54) foreslår det en opprydding i begrepene, men det har ikke skjedd. Etter
IFRS skilles det altså mellom årsresultatet og totalresultatet og hvor
forskjellen skyldes poster som vi etter GRS ofte fører direkte mot
egenkapitalen. <<Faktaboks slutt>> Virkelig verdi blir bestemt
av forventninger om hva fremtiden vil bringe. Siden forventningene om
fremtidige kontantstrømmer kontinuerlig endres som følge av ny informasjon,
vil eiendeler som måles til virkelig verdi, kunne svinge betydelig mer i
verdi enn historisk kost-baserte verdier. Overskudd målt etter IFRS-modellen
kan derfor variere mer over tid enn overskudd målt etter GRS-modellen. Orkla
sa det på denne måten i 2004 da de redegjorde for effek-ten
av å skifte fra GRS til IFRS: Regnskapet vil totalt sett
bli mer volatilt, og både resultat og balanse kan bli mer påvirket av
engangsposter og kortsiktige svingninger (Orklas årsrapport for 2004, note
1). Er det en fordel eller en
ulempe at regnskapet blir mer volatilt (volatilt betyr at tallene varierer
mer over tid)? Det avhenger av øynene som ser. Ledelsen i mange selskaper
liker å ha kontroll over hva regnskapstallene viser, slik at ledelsen for
eksempel kan fremvise overskudd som er stabile (fordi det signaliserer lav
risiko) eller svakt voksende (fordi det signaliserer at det går bedre og
bedre). En god del toppledere kan derfor se det som en ulempe at regnskapet
blir mer volatilt. Regnskapsbrukere som ønsker å få informasjon om
utviklingen i den underliggende økonomien, vil trolig se positivt på større
bruk av virkelig verdi. At regnskapet blir mer volatilt, er ikke negativt,
siden det er slik utviklingen i den underliggende økonomien er. |
209 |
Siste
setning i annet avsnitt i kap. 11.3.1 lyder nå: Ved forskuddsbetalinger skal
eventuelle valutagevinster/-tap som oppstår mellom betalingstidspunktet/-ene
og frem til transaksjonstidspunktet inngå i anskaffelseskost og det skal ikke
skje noen korreksjoner pga. valutakursendringer mellom betalingstidspunkt og
overtakelsestidspunkt (Schwencke mfl. 2020 s. 282). |
210 |
Ajourført regnskapsloven § 5-4 ved å legge til at «Distribusjonsutgifter inngår ikke i anskaffelseskost ved tilvirkning.» Følgende tekst er også lagt til på siden: Bestemmelsen om at
anskaffelseskost ved tilvirkning ikke skal inkludere distribusjonsutgifter
kom inn ved en lovendring i 2021. Etter GRS har det alltid vært slik at
distribusjonsutgifter ikke skal medtas, men setningen ble tatt inn for å vise
at EU-direktivet er lojalt implementert i
regnskapsloven. Distribusjonsutgifter er for eksempel utgifter knyttet til
salgsfremmende tiltak (markedsføring, annonser og liknende) og utgifter
knyttet til gjennomføring av salget (opptak av ordrer, provisjon til selgere,
frakt mv.). |
211 |
Øverst
er det lagt til en setning om at det kun er renteutgifter frem til
anleggsmidlet er klart til bruk, som kan tas med i anskaffelseskost. |
237 |
Skrevet
om annet avsnitt slik at teksten reflekterer at ekstraordinære poster ble
fjernet fra regnskapsloven i 2021, og at lovteksten dermed ble i samsvar med
hva NRS anser som god regnskapsskikk. |
256 |
Som en
følge av lovendringen som pålegger løpende resultatføring av utgifter til
egen forskning, er det en del endringer i kapittel 13. De største og
viktigste endringene blir omtalt i dette notatet. Kapittel 13.2.1 er endret
til: Immaterielle eiendeler (husk
at goodwill og utsatt skattefordel ikke anses som en immateriell eiendel)
følger de generelle reglene i rskl. kapittel 5 for
anleggsmidler. Ved kjøp skal innregning
skje til anskaffelseskost, og anskaffelseskostnaden er kjøpspris med tillegg
av kjøpsutgifter. Ved egentilvirkning må vurderingen avhenger den
regnskapsmessige behandlingen av hva slags immateriell som aktiviteten
skaper. Det skyldes denne bestemmelse i rskl. §
5-6: Utgifter til egen forskning
skal kostnadsføres. Utgifter til egen utvikling kan kostnadsføres.
Balanseførte utviklingsutgifter skal vurderes etter vurderingsregelen for
anleggsmidler i § 5-3. Dersom den økonomiske levetiden for balanseførte
utviklingsutgifter ikke kan anslås pålitelig, skal balanseførte
utviklingsutgifter avskrives over maksimalt ti år Arbeidet som utføres i
foretakenes egne forskningsavdelinger kan gi opphav til store inntekter i
fremtiden, for eksempel fordi det utvikles en ny medisin mot demens. I slike
tilfeller, hvor inntektene kommer i fremtidige regnskapsperioder, blir riktig
løsning balanseføring av forskningsutgiftene som en immateriell eiendel. I
2021 ble loven imidlertid loven endret, og fra og med 1. juli 2021 er det
forbud mot å balanseføre utgifter til egen forskning som en immateriell
eiendel. Utgifter til eget utviklingsarbeid kan foretakene etter § 5-6 velge
om de vil resultatføre eller balanseføre. Valgadgangen for egne
utviklingsutgifter, og forbudet mot balanseføring av forskningsutgifter, er
et klart brudd med de grunnleggende regnskapsprinsippene, men de gjør at
norske foretak kan behandle slike utgifter på samme måte som foretak som
rapporterer etter for eksempel IFRS. Legg merke til at paragrafen har med
ordet «egen». Kjøpte resultater fra andre foretaks forsknings- og
utviklingsaktiviteter blir å behandle som kjøpte immaterielle eiendeler. For utgifter knyttet til
andre immaterielle eiendeler enn forskning og utvikling, blir utgiftene å
behandle som egentilvirkning av fysiske anleggsmidler som for eksempel
entreprenørens bygging av foretakets nye hovedkontor. Når en immateriell eiendel
er balanseført, skal eiendelen avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan
dersom levetiden er begrenset, og skrives ned ved verdifall som ikke er
forbigående (rskl. § 5-3). Avskrivningsprofilen
skal etter rskl. § 5-3 være fornuftig, men etter rskl. § 5-6 stilles det et tilleggskrav om at levetiden
maksimalt kan være ti år dersom pålitelige informasjon ikke tilsier at en
lengre avskrivningsperiode kan benyttes. Siden den regnskapsmessige
behandlingen er forskjellig mellom forskning, utvikling og andre immateriell
eiendeler, må vi hva som ligger i disse begrepene. |
263 og 264 |
Teksten
er endret slik at den reflekterer at egne forskningsutgifter må resultatføres
og at det er kommet til en bestemmelse om maksimal avskrivningstid, jf.
regnskapsloven § 5-6. |
268 |
Kapittel
13.3.3 har fått følgende start: I tillegg til å definere
goodwill, har rskl. § 5-7 følgende innhold: Goodwill skal vurderes etter
vurderingsregelen for anleggsmidler i § 5-3. Dersom den økonomiske levetiden
for goodwill ikke kan anslås pålitelig, skal goodwill avskrives over
maksimalt ti år. Nedskriving av goodwill skal ikke
reverseres |
269 |
Første
avsnitt etter strek-punktene er endret til: Etter rskl.
§ 5-7 må pålitelig informasjon foreligge dersom den økonomiske levetiden går
utover ti år. Betydningen av at foretaket har en begrunnet oppfatning om
lengden på levetiden forsterkes gjennom § 7-14 hvor det kreves en begrunnelse
i notene til regnskapet dersom levetiden er over frem år. Forbudet mot
reversering av nedskrivning av goodwill trådte i kraft 1. juli 2021. Tidligere var reglene som for andre
avskrivbare anleggsmidler. |
295 og 296 |
Teksten
er endret slik at den reflekterer at distribusjonsutgifter ikke inngår i
tilvirkningskost, jf. kommentaren til side 210. |
480 |
Tabell
20.3 endret slik at den kun viser skattesatsen for 2022. |
648 |
Neste
siste avsnitt er endret til: Regnskapsloven § 3-3
spesifiserte kravene til årsberetning for små foretak, men bestemmelsen ble
opphevet i 2017 og det er ikke lenger krav om at små foretak skal utgi en
årsberetning. Rskl. § 3-3a gjelder øvrige foretak,
§ 3-3b gjelder børsnoterte foretak, § 3-3c gjelder store foretak og § 3-3d
gjelder foretak som driver utvinning av metaller, olje osv. og skogsdrift i
utlandet. NRS 16 Årsberetning konkretiserer og gir veiledning i hva
årsberetningen bør inneholde. Også IFRS-rapporterende må utarbeide
årsberetning etter bestemmelsene i kapittel 3. |
652 |
Slettet
de to midterste avsnittet i sitatet fra § 3-3a siden lovteksten er endret. |
653 |
Avsnittet
midt på siden som starter med «Det skal gis opplysninger om …» og det
påfølgende avsnittet er erstattet med: Tidligere hadde rskl. § 3-3a krav om at foretakene skulle informere om
blant annet arbeidsmiljø og likestilling. I 2017 ble kravene flyttet over til
lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering
(likestillings- og diskrimineringsloven, ldl) og hvor
kravene ble skjerpet. Ordlyden i ldl. § 26 som
omhandler arbeidsgivers aktivitetsplikt, er: Alle arbeidsgivere skal,
innenfor sin virksomhet, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme
likestilling, hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon
ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn,
funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk,
eller kombinasjoner av disse grunnlagene, og søke å hindre trakassering,
seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Arbeidet skal blant annet omfatte
områdene rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse,
utviklingsmuligheter, tilrettelegging og mulighet for å kombinere arbeid og
familieliv. I alle offentlige
virksomheter, uavhengig av størrelse, og i private virksomheter som jevnlig
sysselsetter mer enn 50 ansatte, skal arbeidsgiver innenfor sin virksomhet a.
undersøke om det finnes risiko for diskriminering
eller andre hindre for likestilling, herunder annethvert år kartlegge lønnsforhold
fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltidsarbeid, b.
analysere årsakene til identifiserte risikoer, c.
iverksette tiltak som er egnet til å motvirke
diskriminering, og bidra til økt likestilling og mangfold i virksomheten og d.
vurdere resultater av arbeidet etter bokstav a til
c. Det samme gjelder
arbeidsgiver i private virksomheter som jevnlig sysselsetter mellom 20 og 50
ansatte, når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det. … Foretakenes
informasjonsplikt er regulert i ldl. § 26 a: Arbeidsgivere som har
plikter etter § 26 andre ledd, skal redegjøre for den faktiske tilstanden når
det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten og hva de gjør for å oppfylle
aktivitetsplikten etter § 26. Redegjørelsen etter første
ledd skal gis i årsberetningen eller i annet offentlig tilgjengelig dokument.
Dersom redegjørelsen gis i annet offentlig tilgjengelig dokument, og
foretaket har en plikt til å levere årsberetning, skal det i årsberetningen
opplyses hvor dokumentet finnes offentlig tilgjengelig. Arbeidsgivere i
offentlige virksomheter som ikke er pålagt å utarbeide årsberetning, skal ta
redegjørelsen etter første ledd inn i sin årsrapport eller i et annet
offentlig tilgjengelig dokument. |
654 |
Siste
setning før kapittel 35.3 er endret til: Derfor er det innført nye
rapporteringskrav, og flere kommer. Rskl. § 3-3b
krever at børsnoterte foretak redegjør for sine prinsipper for
foretaksstyring, og Oslo Børs anbefaler at foretakene bruker den norske
anbefalingen om selskapsstyring (se www.nues.no). Rskl.
§ 3-3c krever at store foretak utarbeider en redegjørelse om samfunnsansvar
som minst omhandler miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og
ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av
korrupsjon og bestikkelser (se lovteksten). EU har satt
bærekraftsrapportering på agendaen og EU har vedtatt direktiver som skal
bidra til at EU blir klimanøytralt innen 2050. Aktiviteten er meget stor, og
regler, standarder og veiledninger utvikles i et høyt tempo. For en norsk
innføring bærekraftsrapportering, vises det til hjemmesiden til
Revisorforeningen (www.revisorforeningen.no) |
654 |
I
kapittel 25.3 er det tatt inn omtalen om begrenset regnskapsplikt og at NRS
har utgitt regnskapsstandarden NRS 21 God regnskapsskikk for foretak med
begrenset regnskapsplikt. NRS 21 gjelder en avgrenset gruppe små foretak:
Enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper. Begrenset regnskapsplikt
innebærer at foretakene kan sette opp resultatregnskapet og balansen basert
på skatteregnskapet, og følgelig er det skattelovens regler for måling av
inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld som skal benyttes. For andre foretak
som er små, kan forenklingsreglene i NRS 8 benyttes. |
690 |
I
omtalen av RSK er det tatt med en kommentar om at det i engelsk-språklig
litteratur, hvor forholdstallet kalles Return on capital employed, ROCE, ikke er
vanlig å korrigere for skatten i telleren. |
751 |
Første
avsnitt i kapittel 30.4.1 lyder: Regnskapsreglene for
langsiktige leieavtaler (leasing) har vi allerede vært inne på, jf. faktaboks
4.3 og kapittel 17.5.4. NRS 14 Leieavtaler, som trådte i kraft i 2008,
har store svakheter fordi det er for enkelt å rigge til leieavtaler slik at
reglene for balanseføring av leid eiendel og den tilhørende forpliktelsen
ikke kommer til anvendelse. IFRS 16 Leieavtaler trådte i kraft i 2017, og
IFRS 16 er en bedre regnskapsstandard. Den er imidlertid ikke innarbeidet som
god regnskapsskikk i Norge, og foreløpig har vi NRS 14 å støtte oss på. |