Velkommen til hjemmesiden for læreverket:

 

Årsregnskapet

 

 

Forfatter:
John Christian Langli

 

 

Årsregnskapet foreligger nå i sin 11. utgave. Den er a jour med regelverket per 1. juni 2022.

 

Innholdsoversikt

 

Supplerende materiell

Lovendringer og konsekvenser for 10. utgave

 

 

Supplerende materiell

 

Supplement 1: Resultatregnskapet og balansen: Dette notatet forklarer hvordan oppstillingsplanene for resultatregnskapet og balansen er bygget opp, hvordan kontoplanen er knyttet til hovedposter i oppstillingsplanene, forskjellen på en artsinndelt og funksjonsinndelt resultatoppstilling og når oppstillingsplanen kan og bør fravikes.

 

Supplement 2: Innføring i bokføring. Hvis du trenger en oppfrisking av hvordan transaksjoner bokføres, kan du lese dette notatet.

 

Supplement 3: Alternative regnskapsmodeller. Dette notatet tar for seg prisnivåjusterte regnskapsmodeller. Vi vet at prisene stiger, men regnskapsmodellene vi bruker i Norge, og stort sett også internasjonalt, tar ikke hensyn til endringer i kjøpekraft. Dette notatet viser hvordan vi kan korrigere resultatregnskapet og balansen for inflasjon og endringer i kjøpekraften.

 

 

Lovendringer og konsekvenser for 10. utgave

 

Den 11. utgaven er ajourført med lovendringer og en del tekst er endret. Teksten som følger redegjør for de viktigste endringene fra 10. til 11. utgave, slik at de som har 10. utgave fortsatt kan bruke boken.

 

I hele boken er følgende gjort:

·         Ajourført sitater fra lover og standarder og henvisninger til lover, standarder og nettadresser. Mange av endringene som har betydning for framstillingen og forståelsen er omtalt nedenfor. Endringer av mindre betydning er ikke omtalt.

·         Tall som viser omfang/utbredelse i norsk næringsliv (f.eks. antall regnskapspliktige og hvor mye varige driftsmidler utgjør av balansesummen) er oppdatert med de siste tilgjengelig tallene per juni 2022.

·         Terminologien er ajourført og strammet inn. Blant annet er følgende endret:

o   Anskaffelseskostnad à anskaffelseskost, tilvirkningskostnad à tilvirkningskost

o   Selvangivelse à skattemelding, omsetningsoppgave for mva. à skattemelding for mva.

o   Iliknet skatt à fastsatt skatt

o   Lagerloven à Lagerlikningen

o   Ordinært resultat før skattekostnad à Resultat før skattekostnad

o   Ordinært resultat à Årsresultat

o   ORFS à RFS (i kapittel

·         Referansene til IASBs rammeverk: «Framework for the Preparation and Presentation of Financial Statements» ble i 2018 erstattet av en revidert versjon: «Conceptual Framework for Financial Reporting» og teksten er endret. 

·         ORFS – RFS (kapittelet 21 Kontantstrømoppstillingen)

 

 

Side

Beskrivelse av endringen

5

Faktaboksen er ajourført (årsberetningen er nå frivillig for små foretak, børsforskriften er erstattet av verdipapirhandelloven)

24

Faktaboks 2.2: Ajourført tallene på standarder utgitt av IASB

30

Kapitteloverskriften er endret til «Utviklingen etter 2009» og bare første avsnitt unntatt siste setning i første avsnitt er beholdt. Resten av delkapitlet lyder:

 

Som en følge av at Finansdepartementet nedsatte et utvalg for å revidere regnskapsloven, ble aktiviteten i Norsk RegnskapsStiftelse satt på vent i påvente av lovutvalgets arbeid og det etterfølgende behandlingen i Finansdepartementet og Stortinget.

 

Lovutvalget avga to rapporter, NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt og NOU 2016: 11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. Lovutvalget foreslo endringer som innebar at IFRS for SME kunne bli tatt i bruk i Norge. Finansdepartementet fulgte ikke opp utvalgets forslag med unntak av enkelte forenklinger for små foretak og lovendringene som var nødvendige for at regnskapsloven skal være i samsvar EUs direktiver og forordninger. Lovutvalget hadde også forslag til hvordan arbeidet med standardsetting kunne organiseres, men per mai 2022 er det ikke kommet noen avklaring på hvordan god regnskapsskikk skal utvikles og om regnskapsstandarder for eksempel skal være rettslige bindende som forskrifter.

 

EU er en pådriver i å stille økte krav til foretakenes rapportering om ikke-finansiell informasjon, ofte omtalt som bærekraftsrapportering. Bærekraftsrapportering er et særdeles viktig tema fordi det dreier seg om å fremskaffe og spre kunnskap om hvordan foretak påvirkes av klimaendringer og hvordan foretak påvirker/skaper klimaendringer. Bærekraftsrapportering tas ikke opp i denne boken.

 

32

All tekst fra og med annet avsnitt er erstattet med følgende:

 

Ved inngangen til 2022 hadde Brønnøysundregistrene fått tilsendt over 329 000 årsregnskapet for regnskapsåret 2020 (data levert av Experian AS). Av disse kom 292 000 årsregnskaper, dvs. 88,7 prosent, fra aksjeselskaper. De tre neste selskapsformene var borettslag, eierseksjonssameier og stiftelser som sto for henholdsvis 2,7, 2,0 og 1,8 prosent av årsregnskapene. Det er uten tvil aksjeselskapsformen som dominerer, og det er derfor denne boken legger vekt på regnskapsføringen i aksjeselskaper. Denne boken legger også hovedvekten på GRS, noe som skyldes at svært mange bruker ROR eller GRSS. Blant ASene og ASAene i 2020, brukte 5,5 prosent ROR og 94,1 prosent GRS. IFRS og forenklet IFRS ble brukt av vel 1370 AS- og ASAer, dvs. rundt 0,4 prosent av foretakene (tallene for utbredelsen av regnskapsspråkene er levert av Skatteetaten).

33

Lagt til note til figur 2.1 om begrenset regnskapsplikt:

 

Blant foretakene som tilfredsstiller vilkårene for små foretak, kan enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper bruke reglene om begrenset regnskapsplikt, jf. regnskapsloven § 3-2b. Det innebærer at årsregnskapet baseres på foretakenes skattemelding. Siden disse foretakene vil følge skatterettens regler, vil vi ikke gå inn på reglene om begrenset regnskapsplikt i denne boken.

42

Kapittel 3.4.1 er ajourført/endret fordi IASB publiserte en revidert versjon av rammeverket i 2018. Først avsnitt i kapittel 3.4.1 er beholdt (bare henvisningen til rammeverket er endret). Annet avsnittet i kapittel 3.4.1 er erstattet med:

 

Rammeverket ble først utgitt i 1989. Tankegangen som ligger bak rammeverket er illustrert i figur 3.1. Ut fra antakelser om hva regnskapsbrukerne trenger av informasjon for å fatte økonomiske fornuftige beslutninger, utledet man hva formålet med finansregnskapet skal være, hvilke kvalitetskrav det må oppfylle (for eksempel at informasjonen er relevant og riktig) og hva som bør være kriteriene for at et foretak kan klassifisere noe som eiendeler, gjeld, egenkapital, inntekt og kostnad. Til slutt tok man stilling til når noe skal tas inn i regnskapet og hvordan målingen skal skje.

 

Rammeverket er blitt revidert og gjeldende versjon er fra 2018 (IASB 2018). Faktaboks 3.1 gir en oversikt kapitlene i rammeverket. Det inneholder definisjoner og veiledninger om hvordan definisjonene er å forstå. Det er mye nyttig kunnskap i veiledningene. Det er viktig å være klar over at det konseptuelle rammeverket ikke er en regnskapsstandard som foretakene må følge. Rammeverket er et dokument som IFRS selv skal støtte seg på når de lager regnskapsstandarder og det er nyttig for andre som ønsker kunnskap om grunnlaget som regnskapsstandardene bygger på. 

 

43

Teksten i faktaboksen er endret til:

 

Kort oppsummert tar de åtte kapitlene i IASBs rammeverk opp følgende temaer:

1 Formålet med finansregnskapet. Kapitlet fastslår at formålet med finansregnskapet er å gi “financial information about the reporting entity that is useful to existing and potential investors, lenders and other creditors in making decisions relating to providing resources to the entity”. Det gis eksempler på beslutningssituasjoner hvor finansregnskapet kan være nyttig, hva som kreves for at informasjon skal være nyttig og hva nyttig informasjon består i. Hvorfor periodiseringsprinsippet (accrual accounting) er bedre egnet enn kontantprinsippet for å måle prestasjoner (financial performance), blir forklart.

2 Kvalitative egenskaper ved nyttig finansiell informasjon. Kapitler beskriver hva som må til for at informasjon skal være nyttig. Egenskapene deles i de som anses som fundamentale for at informasjon skal være nyttig (informasjonen må være relevant, ta med det som er vesentlig og gi en riktig gjengivelse av det informasjonen søker å formidle) og de som øker bruksnytten (informasjon som er sammenliknbar, verifiserbar, kommer i rett tid og er forståelig).

3 Finansregnskapet og den regnskapspliktige enheten. Kapitlet har nyttige avklaringer, blant annet hva finansregnskapet skal bestå av, om bruk av fortsatt drift-forutsetningen, at rapporteringsperioden skal være fast, at det skal tas med sammenliknbar informasjon fra foregående periode, hva den regnskapspliktige enheten er og når viktige hendelser inntrådt etter balansedagen skal omtales.

4 Elementene i finansregnskapet. Dette kapitlet inneholde definisjoner av eiendeler, forpliktelser, egenkapital, inntekt og kostnad og forklarer hvordan definisjonene er å forstå.

5 Innregning og fraregning. Innregning betyr å føre en eiendel, forpliktelse, inntekt, egenkapital, inntekt eller kostnad inn i regnskapet. Fraregning betyr å fjerne noe fra regnskapet. For at innregning skal skje, må posten tilfredsstille definisjonene i kapittel 4. Det er ikke alltid enkelt å avklare når definisjonene er oppfylt, og kapitlet drøfter innregning også i forhold til de kvalitative egenskapene i kapittel 2. Fraregning skjer normalt når definisjonene ikke lenger er oppfylt.

6 Måling. Kapitlet trekker et skille mellom måling til historisk kost-verdier og måling til dagsverdier (current values). Historisk kost er verdien som ble brukt ved innregning. Tre tilnærminger til hvordan måle dagsverdien blir diskutert: markedsverdi (fair value), bruksverdi (value in use) og gjenanskaffelsesverdi.

7 Presentasjon og offentliggjøring. Kapitlet redegjør for hvordan informasjon bør presenteres, for eksempel hvordan eiendeler og gjeld bør grupperes og aggregeres i balansen.

8 Kapital og opprettholdelse av kapital. Kapitlet drøfter hva man skal legge i begrepet kapital (for eksempel nominelle kroner eller opprettholde fysisk produksjonskapasitet) og opprettholdelse av kapital.

 

45

Teksten endret fordi vesentlighetsprinsippet er tatt inn i regnskapsloven § 1-10

53

Siste avsnitt før «Nyttige ord og uttrykk» slettet siden det ikke ble noe av lovendringene som er omtalt i kapittel 31.

56

Annet avsnitt i kapittel 4.2.1 er skrevet om som følge av revidert rammeverk. Avsnittet lyder:

IASBs konseptuelle rammeverk, «Conceptual Framework for Financial Statements» (IASB 2018), inneholder definisjoner og forklaringer på sentrale begreper, herunder definisjoner av sentrale begreper. Vi støtter oss på disse når vi definerer eiendeler, gjeld og egenkapital, og dermed fanger definisjonene opp viktige trekk ved IASBs definisjoner selv om vi ikke følger oppbygningen som IASB bruker når de definerer eiendeler, gjeld og egenkapital i kapittel 4 i rammeverket. Vi bruker disse definisjonene:

78

De to første avsnittet er erstattet med:

IASB har som utgangspunkt at finansregnskapet skal «provide financial information about the reporting entity that is useful to existing and potential investors, lenders and other creditors in making decisions relating to providing resources to the entity.” (IASB 2018 punkt 1.2). De primære målgruppene er de som skyter kapital inn i foretaket, enten som egenkapital eller gjeld. En tilsvarende prioritering finner vi ikke for GRS-modellen. I forarbeidene til regnskapsloven nøyer man seg med generelle beskrivelser, for eksempel at regnskapet formål er å

 

88

Annet avsnittet er erstattet med følgende:

Ved lovens ikrafttredelse var vesentlighetsprinsippet ikke en del av lovteksten, men det var drøftet i forarbeidene. Prinsippet er tatt inn i EUs konsoliderte regnskapsdirektiv (2013/34/EU artikkel 2 nr. 16), og for at det skal være tydelig at prinsippet er en del av regnskapsrett, ble følgende paragraf tatt inn i regnskapsloven med virkning fra 1.7.2021:

§ 1-10. Vesentlig opplysning

En opplysning er vesentlig dersom utelatelsen eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som brukere tar på grunnlag av foretakets årsregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster.

Dersom en beslutning kan forventes å bli påvirket av en utelatelse, er opplysningen vesentlig og må være med, jf. Rdir. 2013/34/EU artikkel 6, punkt 1 bokstav j.

 

I siste avsnittet er det lagt til en setning om at små foretak ikke trenger å utgi en årsberetning, jf. rskl. § 3-1 annet ledd).

114

Nytt første avsnitt etter eksempel 6.6:

Eksempel 6.6 får frem forskjellen mellom GRS og IFRS, men det er unyansert i forhold til IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder, som ble vedtatt i 2016. Etter IFRS 15 skal foretak på nærmere angitte vilkår føre kontraktsforpliktelser som gjeld i balansen, og disse kan inneholde fortjeneste fordi kontraktsforpliktelsen måles ved inntekten. Etter IFRS blir kontraktsforpliktelsene mer å sammenlikne med hvordan vi behandler forskudd fra kunder. Eksempel 6.6 viser en regnskapsmessig løsning i samsvar med IFRS 15 punkt 75 og vedlegg B punkt B30.

 

124

Regnskapsloven § 5-6 er endret ved at utgifter til egen forskning må resultatføres, og testen i første hele avsnittet er endret slik at den reflekterer lovendringen.

195

Kapittel 9.5.2 er endret og siden det blir tungvint å peke på steder med endringer, gjengis ny versjon av kapittel 9.5.2 i sin helhet:

 

Sammenliknet med GRS-modellen er det et langt større innslag av andre målegrunnlag enn historisk kost i IFRS-modellen. Noen eksempler:

 

[Det] er […] viktig for brukerne å være klar over hvilke[t] målegrunnlag som er benyttet [historisk kost, gjenanskaffelseskost, realisasjonsverdi, virkelig verdi eller nåverdi], fordi dette danner grunnlaget for hele utarbeidingen av hele finansregnskapet. Når det benyttes flere målegrunnlag i finansregnskapet, for eksempel ved regulering av verdien av enkelte anleggsmidler, er det tilstrekkelig å gi en indikasjon på hvilke kategorier eiendeler og forpliktelser som de ulike målegrunnlagene er benyttet for (IAS 1 Presentasjon av finansregnskapet, punkt 118).

 

Dersom en nedgang i råvareprisene tyder på at anskaffelseskost for ferdigvarene vil overstige netto realisasjonsverdi, nedskrives imidlertid råvarene til netto realisasjonsverdi. I slike tilfeller kan råvarenes gjenanskaffelseskost være det beste uttrykket for deres netto realisasjonsverdi (IAS 2 Beholdninger, punkt 29).

 

I IASBs rammeverk (IASB 2018 kap. 6) skilles det mellom historisk kost og dagsverdi (current value) og hvor dagsverdien kan være markedsverdi (fair value), bruksverdi (value in use) eller gjenanskaffelsesverdi. Markedsverdi er beløpet en eiendel vil bli solgt for i en transaksjon mellom frivillige og informerte parter. Bruksverdi reflekterer verdien som foretaket vil oppnå ved fortsatt bruk av eiendelen og den tilsvarer nåverdien av eiendelens fremtidige kontantstrømmer. Gjenanskaffelsesverdien er prisen for en tilsvarende eiendel med hensyn til alder og tilstand. Dersom gjenanskaffelsesverdien ikke er observerbar, kan det tas utgangspunkt i anskaffelseskost for en ny eiendel og gjøre fradrag for alder og tilstand.

 

En medvirkende årsak til at IFRS dels anbefaler og dels krever bruk av andre målegrunnlag enn historisk kost, ligger i at IFRS har en balanseorientert regnskapsmodell. I IFRS-modellen legges det derfor større vekt på at balanseverdiene er estimater på virkelig verdi enn i GRS-modellen. Det er når virkelig verdi ikke lar seg estimere på en pålitelig måte, at IFRS tar i bruk målegrunnlag som for eksempel netto realisasjonsverdi, gjenanskaffelsesverdi eller historisk kost.

 

IFRS har altså gjort verdiregulering opp og ned til et gjennomgående prinsipp der hvor virkelig verdi kan måles pålitelig. Det er i samsvar med nåverdimetoden, men vi finner også klare paralleller til gjenskaffelsesverdimetoden i IFRS. For eksempel kan eiendommer, anlegg og utstyr balanseføres til (i) anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger eller (ii) verdiregulert beløp (IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr, punkt 30 og 31). Det første punktet er i samsvar med reglene i GRS-modellen, og det punktet har historisk kost som målegrunnlag. Det andre punktet om verdiregulert beløp trekker på både gjenanskaffelsesverdi og nåverdi som målegrunnlag. Etter IAS 40 Investeringseiendommer kan slike eiendommer vurderes til virkelig verdi, og denne metoden fungerer som nåverdimetoden (se avsnitt 30.4.3, som drøfter målereglene for varige driftsmidler etter GRS og IFRS).

 

Verdiregulert beløp er virkelig verdi på det tidspunktet verdireguleringen fant sted, fratrukket akkumulerte avskrivninger og verdifall (IAS 16, punkt 31. «Virkelig verdi» er den prisen som ville blitt oppnådd ved salg av en eiendel eller betalt for overføring av en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på måletidspunktet» IAS 16 punkt 6. Dette betyr at idealet for virkelig verdi er nåverdien. Årsaken er at det er nåverdien av eiendelens forventede fremtidige kontantstrømmer, diskontert med et relevant avkastningskrav, som vil bli observert i et velordnet marked, dvs. et marked dominert av uavhengige, velinformerte og frivillige parter. På det tidspunktet verdien på for eksempel en eiendom verdsettes til virkelig verdi, blir dermed målegrunnlaget nåverdien. På et senere tidspunkt kan eiendelen balanseføres til verdiregulert beløp, som er virkelig verdi redusert med etterfølgende av- og nedskrivninger. Denne metoden for å estimere eiendelens verdi har klare paralleller til gjenanskaffelsesverdimodellen.

 

I eksempel 9.2 viste vi at verdireguleringen av tomten ikke ble resultatført. Økningen i tomtens verdi ble kun ført i balansen. Dette prinsippet finner vi delvis igjen i IFRS. Det skyldes at selskaper som bruker verdireguleringsmetoden skal inkludere effekten av verdireguleringen i OCI, men ikke årsresultatet. OCI er forkortelsen for «other comprehensive income». OCI er inntekter, kostnader, gevinster og tap som påvirker egenkapitalen, men som ikke skal inngå som en del av årsresultatet, se faktaboks 9.1. Motposten til økningen av eiendelens verdi skal etter IAS 16 inkluderes i OCI øke verdireguleringsreserven, og verdireguleringsreserven klassifiseres som egenkapital (IAS 16 punkt 37). Tilsvarende fremgangsmåter har vi ikke i GRS-modellen (med noen med få unntak, se delkapittel 6.7).

 

FAKTABOKS 9.1 Resultat, totalresultat og «other comprehensive income»

IAS 1 skiller mellom regnskapsoppstillingen som viser årsresultat (kalt «profit or loss» hos IFRS) og regnskapsoppstillingen som viser totalresultatet (kalt «comprehensive income» hos IFRS). På engelsk kalles den første oppstillingen for Income statement og den tilsvarer i hovedsak resultatregnskapet etter GRS. Den andre oppstillingen kalles «Other comprehensive income», forkortet OCI, og her føres en god del av de postene som etter GRS blir ført direkte mot egenkapitalen. Totalresultatet, som er bunnlinjen i oppstillingen «Other comprehensive income», starter med periodens resultat (årsresultatet) og så korrigeres dette for «andre inntekter og kostnader» som ikke blir innregnet i periodens resultat. Terminologien er det ikke lett å få grep på. For eksempel kan poster som skal inngå i «andre inntekter og kostnader» bli kalt poster i «utvidet resultat» eller poster i «andre resultatposter». NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt (s. 54) foreslår det en opprydding i begrepene, men det har ikke skjedd. Etter IFRS skilles det altså mellom årsresultatet og totalresultatet og hvor forskjellen skyldes poster som vi etter GRS ofte fører direkte mot egenkapitalen. <<Faktaboks slutt>>

 

Virkelig verdi blir bestemt av forventninger om hva fremtiden vil bringe. Siden forventningene om fremtidige kontantstrømmer kontinuerlig endres som følge av ny informasjon, vil eiendeler som måles til virkelig verdi, kunne svinge betydelig mer i verdi enn historisk kost-baserte verdier. Overskudd målt etter IFRS-modellen kan derfor variere mer over tid enn overskudd målt etter GRS-modellen. Orkla sa det på denne måten i 2004 da de redegjorde for effek-ten av å skifte fra GRS til IFRS:

 

Regnskapet vil totalt sett bli mer volatilt, og både resultat og balanse kan bli mer påvirket av engangsposter og kortsiktige svingninger (Orklas årsrapport for 2004, note 1).

 

Er det en fordel eller en ulempe at regnskapet blir mer volatilt (volatilt betyr at tallene varierer mer over tid)? Det avhenger av øynene som ser. Ledelsen i mange selskaper liker å ha kontroll over hva regnskapstallene viser, slik at ledelsen for eksempel kan fremvise overskudd som er stabile (fordi det signaliserer lav risiko) eller svakt voksende (fordi det signaliserer at det går bedre og bedre). En god del toppledere kan derfor se det som en ulempe at regnskapet blir mer volatilt. Regnskapsbrukere som ønsker å få informasjon om utviklingen i den underliggende økonomien, vil trolig se positivt på større bruk av virkelig verdi. At regnskapet blir mer volatilt, er ikke negativt, siden det er slik utviklingen i den underliggende økonomien er.

 

209

Siste setning i annet avsnitt i kap. 11.3.1 lyder nå:

Ved forskuddsbetalinger skal eventuelle valutagevinster/-tap som oppstår mellom betalingstidspunktet/-ene og frem til transaksjonstidspunktet inngå i anskaffelseskost og det skal ikke skje noen korreksjoner pga. valutakursendringer mellom betalingstidspunkt og overtakelsestidspunkt (Schwencke mfl. 2020 s. 282).

 

210

Ajourført regnskapsloven § 5-4 ved å legge til at «Distribusjonsutgifter inngår ikke i anskaffelseskost ved tilvirkning.» Følgende tekst er også lagt til på siden:

Bestemmelsen om at anskaffelseskost ved tilvirkning ikke skal inkludere distribusjonsutgifter kom inn ved en lovendring i 2021. Etter GRS har det alltid vært slik at distribusjonsutgifter ikke skal medtas, men setningen ble tatt inn for å vise at EU-direktivet er lojalt implementert i regnskapsloven. Distribusjonsutgifter er for eksempel utgifter knyttet til salgsfremmende tiltak (markedsføring, annonser og liknende) og utgifter knyttet til gjennomføring av salget (opptak av ordrer, provisjon til selgere, frakt mv.).

 

211

Øverst er det lagt til en setning om at det kun er renteutgifter frem til anleggsmidlet er klart til bruk, som kan tas med i anskaffelseskost.

237

Skrevet om annet avsnitt slik at teksten reflekterer at ekstraordinære poster ble fjernet fra regnskapsloven i 2021, og at lovteksten dermed ble i samsvar med hva NRS anser som god regnskapsskikk.

256

Som en følge av lovendringen som pålegger løpende resultatføring av utgifter til egen forskning, er det en del endringer i kapittel 13. De største og viktigste endringene blir omtalt i dette notatet. Kapittel 13.2.1 er endret til:

 

Immaterielle eiendeler (husk at goodwill og utsatt skattefordel ikke anses som

en immateriell eiendel) følger de generelle reglene i rskl. kapittel 5 for anleggsmidler.

 

Ved kjøp skal innregning skje til anskaffelseskost, og anskaffelseskostnaden er kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter. Ved egentilvirkning må vurderingen avhenger den regnskapsmessige behandlingen av hva slags immateriell som aktiviteten skaper. Det skyldes denne bestemmelse i rskl. § 5-6:

 

Utgifter til egen forskning skal kostnadsføres. Utgifter til egen utvikling kan kostnadsføres. Balanseførte utviklingsutgifter skal vurderes etter vurderingsregelen for anleggsmidler i § 5-3. Dersom den økonomiske levetiden for balanseførte utviklingsutgifter ikke kan anslås pålitelig, skal balanseførte utviklingsutgifter avskrives over maksimalt ti år

 

Arbeidet som utføres i foretakenes egne forskningsavdelinger kan gi opphav til store inntekter i fremtiden, for eksempel fordi det utvikles en ny medisin mot demens. I slike tilfeller, hvor inntektene kommer i fremtidige regnskapsperioder, blir riktig løsning balanseføring av forskningsutgiftene som en immateriell eiendel. I 2021 ble loven imidlertid loven endret, og fra og med 1. juli 2021 er det forbud mot å balanseføre utgifter til egen forskning som en immateriell eiendel. Utgifter til eget utviklingsarbeid kan foretakene etter § 5-6 velge om de vil resultatføre eller balanseføre. Valgadgangen for egne utviklingsutgifter, og forbudet mot balanseføring av forskningsutgifter, er et klart brudd med de grunnleggende regnskapsprinsippene, men de gjør at norske foretak kan behandle slike utgifter på samme måte som foretak som rapporterer etter for eksempel IFRS. Legg merke til at paragrafen har med ordet «egen». Kjøpte resultater fra andre foretaks forsknings- og utviklingsaktiviteter blir å behandle som kjøpte immaterielle eiendeler.

 

For utgifter knyttet til andre immaterielle eiendeler enn forskning og utvikling, blir utgiftene å behandle som egentilvirkning av fysiske anleggsmidler som for eksempel entreprenørens bygging av foretakets nye hovedkontor.

 

Når en immateriell eiendel er balanseført, skal eiendelen avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan dersom levetiden er begrenset, og skrives ned ved verdifall som ikke er forbigående (rskl. § 5-3). Avskrivningsprofilen skal etter rskl. § 5-3 være fornuftig, men etter rskl. § 5-6 stilles det et tilleggskrav om at levetiden maksimalt kan være ti år dersom pålitelige informasjon ikke tilsier at en lengre avskrivningsperiode kan benyttes.

Siden den regnskapsmessige behandlingen er forskjellig mellom forskning, utvikling og andre immateriell eiendeler, må vi hva som ligger i disse begrepene.  

263 og 264

Teksten er endret slik at den reflekterer at egne forskningsutgifter må resultatføres og at det er kommet til en bestemmelse om maksimal avskrivningstid, jf. regnskapsloven § 5-6.

268

Kapittel 13.3.3 har fått følgende start:

I tillegg til å definere goodwill, har rskl. § 5-7 følgende innhold:

Goodwill skal vurderes etter vurderingsregelen for anleggsmidler i § 5-3. Dersom den økonomiske levetiden for goodwill ikke kan anslås pålitelig, skal goodwill avskrives over maksimalt ti år. Nedskriving av goodwill skal ikke reverseres

 

269

Første avsnitt etter strek-punktene er endret til:

Etter rskl. § 5-7 må pålitelig informasjon foreligge dersom den økonomiske levetiden går utover ti år. Betydningen av at foretaket har en begrunnet oppfatning om lengden på levetiden forsterkes gjennom § 7-14 hvor det kreves en begrunnelse i notene til regnskapet dersom levetiden er over frem år. Forbudet mot reversering av nedskrivning av goodwill trådte i kraft 1. juli 2021. Tidligere var reglene som for andre avskrivbare anleggsmidler.

 

295 og 296

Teksten er endret slik at den reflekterer at distribusjonsutgifter ikke inngår i tilvirkningskost, jf. kommentaren til side 210.

480

Tabell 20.3 endret slik at den kun viser skattesatsen for 2022.

648

Neste siste avsnitt er endret til:

Regnskapsloven § 3-3 spesifiserte kravene til årsberetning for små foretak, men bestemmelsen ble opphevet i 2017 og det er ikke lenger krav om at små foretak skal utgi en årsberetning. Rskl. § 3-3a gjelder øvrige foretak, § 3-3b gjelder børsnoterte foretak, § 3-3c gjelder store foretak og § 3-3d gjelder foretak som driver utvinning av metaller, olje osv. og skogsdrift i utlandet. NRS 16 Årsberetning konkretiserer og gir veiledning i hva årsberetningen bør inneholde. Også IFRS-rapporterende må utarbeide årsberetning etter bestemmelsene i kapittel 3.

 

652

Slettet de to midterste avsnittet i sitatet fra § 3-3a siden lovteksten er endret.

653

Avsnittet midt på siden som starter med «Det skal gis opplysninger om …» og det påfølgende avsnittet er erstattet med:

Tidligere hadde rskl. § 3-3a krav om at foretakene skulle informere om blant annet arbeidsmiljø og likestilling. I 2017 ble kravene flyttet over til lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven, ldl) og hvor kravene ble skjerpet. Ordlyden i ldl. § 26 som omhandler arbeidsgivers aktivitetsplikt, er:

 

Alle arbeidsgivere skal, innenfor sin virksomhet, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, eller kombinasjoner av disse grunnlagene, og søke å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Arbeidet skal blant annet omfatte områdene rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv.

 

I alle offentlige virksomheter, uavhengig av størrelse, og i private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, skal arbeidsgiver innenfor sin virksomhet

a.        undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling, herunder annethvert år kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltidsarbeid,

b.        analysere årsakene til identifiserte risikoer,

c.        iverksette tiltak som er egnet til å motvirke diskriminering, og bidra til økt likestilling og mangfold i virksomheten og

d.        vurdere resultater av arbeidet etter bokstav a til c.

 

Det samme gjelder arbeidsgiver i private virksomheter som jevnlig sysselsetter mellom 20 og 50 ansatte, når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det. …

 

Foretakenes informasjonsplikt er regulert i ldl. § 26 a:

Arbeidsgivere som har plikter etter § 26 andre ledd, skal redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten og hva de gjør for å oppfylle aktivitetsplikten etter § 26.

 

Redegjørelsen etter første ledd skal gis i årsberetningen eller i annet offentlig tilgjengelig dokument. Dersom redegjørelsen gis i annet offentlig tilgjengelig dokument, og foretaket har en plikt til å levere årsberetning, skal det i årsberetningen opplyses hvor dokumentet finnes offentlig tilgjengelig. Arbeidsgivere i offentlige virksomheter som ikke er pålagt å utarbeide årsberetning, skal ta redegjørelsen etter første ledd inn i sin årsrapport eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument.

 

654

Siste setning før kapittel 35.3 er endret til:

Derfor er det innført nye rapporteringskrav, og flere kommer. Rskl. § 3-3b krever at børsnoterte foretak redegjør for sine prinsipper for foretaksstyring, og Oslo Børs anbefaler at foretakene bruker den norske anbefalingen om selskapsstyring (se www.nues.no). Rskl. § 3-3c krever at store foretak utarbeider en redegjørelse om samfunnsansvar som minst omhandler miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser (se lovteksten). EU har satt bærekraftsrapportering på agendaen og EU har vedtatt direktiver som skal bidra til at EU blir klimanøytralt innen 2050. Aktiviteten er meget stor, og regler, standarder og veiledninger utvikles i et høyt tempo. For en norsk innføring bærekraftsrapportering, vises det til hjemmesiden til Revisorforeningen (www.revisorforeningen.no)

 

654

I kapittel 25.3 er det tatt inn omtalen om begrenset regnskapsplikt og at NRS har utgitt regnskapsstandarden NRS 21 God regnskapsskikk for foretak med begrenset regnskapsplikt. NRS 21 gjelder en avgrenset gruppe små foretak: Enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper. Begrenset regnskapsplikt innebærer at foretakene kan sette opp resultatregnskapet og balansen basert på skatteregnskapet, og følgelig er det skattelovens regler for måling av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld som skal benyttes. For andre foretak som er små, kan forenklingsreglene i NRS 8 benyttes.

690

I omtalen av RSK er det tatt med en kommentar om at det i engelsk-språklig litteratur, hvor forholdstallet kalles Return on capital employed, ROCE, ikke er vanlig å korrigere for skatten i telleren.

751

Første avsnitt i kapittel 30.4.1 lyder:

Regnskapsreglene for langsiktige leieavtaler (leasing) har vi allerede vært inne på, jf. faktaboks 4.3 og kapittel 17.5.4. NRS 14 Leieavtaler, som trådte i kraft i 2008, har store svakheter fordi det er for enkelt å rigge til leieavtaler slik at reglene for balanseføring av leid eiendel og den tilhørende forpliktelsen ikke kommer til anvendelse. IFRS 16 Leieavtaler trådte i kraft i 2017, og IFRS 16 er en bedre regnskapsstandard. Den er imidlertid ikke innarbeidet som god regnskapsskikk i Norge, og foreløpig har vi NRS 14 å støtte oss på.

 

 

Tilbake til toppen av siden