Norsk Investorforum skriver brev 2001-03-26
Norsk Investorforums brev til regjeringen koker ned til énting: Hvordan kan sterke kapitalinteresser i Norge få økttilgang på billig kapital? skriver professor Arne Jon Isachsen
ved Handelshøyskolen BI. Den 1. februar 2001 skrev Norsk Investorforum et ni sidersbrev med overskriften "Statlig kapitalstyrke somkonkurransefortrinn" til tre statsråder. Synspunktene som herfremlegges, fortjener en nærmere analyse og en mergjennomgripende debatt. Det mest imponerende med Norsk Investorforums brev er evnenforfatterne viser ved valg av "gode" ord. Ord som gjennom sinassosiasjonsskapende evne, gjør at man vanskelig kan være imot devurderingene som gjøres og de forslagene som fremmes. Såkorn eret godt ord. Et forslag om et fond for såkorn-kapital, må velalle gode mennesker gi sin støtte? Passiv er et dårlig ord. Hvemkan vel være for passive plasseringer når det stilles opp motaktiv forvaltning og strategiske oppkjøp? De to første av de ni sidene av Norsk Investorforums brev giret sammendrag på seks punkter av tiltakene man ønsker å satse på.Her er alt fra oppkjøp av utenlandsk bank til satsing påbiomarine næringsklynger. Rent umiddelbart kan denne listen virkebåde imponerende og fornuftig. Men etter nøyere gjennomlesning,koker brevet ned til én ting: Hvordan kan sterkekapitalinteresser i Norge få økt tilgang på billig kapital?Argumentasjonen er fremlagt i en språkdrakt der det skal virkesom om fellesinteressene står i fokus. Det gjør de ikke. På side tre leser vi: "Dagens politikk innebærer i sin konsekvens at Norge bruker endel av sin oljeformue til å finansiere norsk næringslivskonkurrenter i andre land." Underlig synspunkt, synes jeg, fra en markedsvennligorganisasjon som vil være et talerør for private langsiktigeeiere og investorer. For en åpen økonomi er oppsamling avfordringer på andre land - eller på private aktører i andre land- en mulig spareform, i tillegg til innenlandskerealinvesteringer. Når ekstraverdier på 12-15 milliarder kronerhver måned renner inn i statskassen fra Nordsjøen, må denneførste spareformen brukes, om verdiene skal kunne oppbevaresforsvarlig. Det betyr fondsoppbygging i utlandet, medmarkedsbestemt avkastning. Er dette "finansiering av norsk næringslivs konkurrenter iandre land"? I den grad vi kjøper aksjer og private obligasjoner,kan man gjerne si det. Dette gjelder egentlig også om man kjøperutenlandske statspapirer. For da kan jo vedkommende lands egensparing i større grad gå til eget næringsliv, mens vi bidrar tilfinansiering av landets offentlige utgifter. Uansett vil Norge,gjennom overskudd på driftsbalansen, med tilhørendekapitaleksport, stille sine oppsparte midler til disposisjon fornæringsliv og/eller offentlige myndigheter i andre land. Å drive med "finansiering av norsk næringslivs konkurrenter iandre land" er et snedig valg av ord. Det skal vi ikke ha noe av!Nei, norske penger til norske kapitalister - det må da være langtbedre? La oss ta en tur til Toten. Baker'n på Kapp har et godt år bakseg. Stolt går han til Toten sparebank og setter inn 100.000kroner. Baker'n på Lena gjør det også bra. Han vil investere i nybakerovn. Toten sparebank innvilger det nødvendige lånet på100.000 kroner. "Hvor dum er baker'n på Kapp", vil Norsk Investorforum si,"som bruker en del av sin formue til å finansiere konkurrenten inabolaget?" "Hvor dum er Norsk Investorforum", vil andre si, "somikke skjønner hva kapitalisme og marked egentlig går ut på?" Forhva er det som her skjer? n n Baker'n på Kapp får bedre avkastning på sinfinansinvestering enn han ville ha fått om pengene hadde gått tilanskaffelse i ny realkapital. n n Baker'n på Lena kan realisere en lønnsom investering - omToten sparebank har gjort en god kredittvurdering. n n Det blir økt produktivitet og hardere konkurranse ibakeribransjen, til glede for alle som handler boller og brød påToten. Dessuten. Om Lena-bakerens prosjekt er solid, vil han, uansettKapp-bakerens "passive pengeplassering", få låne de nødvendigemidlene i Toten sparebank. Et velfungerende kapitalmarked - her eksemplifisert med ennorsk sparebank - har to formål. For det første å sikre atoppsparte midler går til finansiering av de beste prosjektene.Det betyr at sparing og investering blir to adskilte aktiviteter.Baker'n på Kapp sparer. Baker'n på Lena investerer. Neste år erdet kanskje motsatt. For det andre kan man, via kapitalmarkedet, skille mellomopptjening av inntekt og bruk av inntekt. Tjener man fett ett år,men vil bruke pengene senere, er rentebærende innskudd i ensparebank et egnet sted å oppbevare kjøpekraften i mellomtiden. Norske pengeplasseringer i utlandet er presis hva som trengs iden høstingsfasen for oljeutvinning som Norge nå er midt oppe i.Hadde ikke denne muligheten vært åpen, måtte oljeproduksjonenblitt tilpasset Norges løpende importbehov. Om man imidlertid godtar Norsk Investorforums argument om atstaten ikke bør kjøpe så mye aksjer og obligasjoner ute, månorske bedrifter investere i ny virksomhet hjemme og ute. Menettersom staten sitter på midlene, gjelder det å kanalisere disseinn i private foretak, slik at staten ikke trenger å være enaktiv eier. Det krever at private kommer opp med en viss mengdeegenkapital. Utfordringen blir således "É å komme frem til enmodell som kan utløse privat kompetent kapital i ønsket omfang". Og modellen er allerede på bordet. I 1998 ble Start-fondetetablert, med 51 prosent privat kapital og 49 prosent offentligkapital. Hensikten med dette fondet er å gjøre investeringer inystartede bedrifter mer attraktive for private investorer. Detgjøres ved at staten bidrar med risikoavlastning. Staten får enavtalt rente på vellykkede investeringer, mens resten avgevinsten tilfaller de private. Men her er en asymmetri. Om et prosjekt går bra, blir statenskapitalinnsats å betrakte som fremmedkapital. Man får sin rente,men ikke avkastning utover dette. Om det går dårlig, blir statenskapitalinnsats sett som egenkapital. Man stiller bakerst i køennår boet gjøres opp. Som å ta sukkertøy fra et barn. Der staten er barnet. Hvorfor skal denne gunstige finansieringsformen væreforbeholdt de aller rikeste - de som står bak NorskInvestorforum? Hvorfor hyler ikke LO opp? Eller KrF, som alltidhar et vaktsomt øye på fordelingseffekter av alle muligepolitiske tiltak? Vi må nok bare ta av oss hatten for NorskInvestorforums evne til vellykket lobbyvirksomhet. Argumentasjonen til Norsk Investorforum snur tingene på hodet.Det er ikke slik at staten må "utløse privat kompetent kapital iønsket omfang". Staten kan på egen hånd - og helt uavhengig avnorske kapitalister - plassere våre felles midler der man finnerdet mest hensiktsmessig. Oljefondet har et globalt marked å saltepengene ned i. I årstalen i februar 2001 sammenfatter sentralbanksjef SveinGjedrem det hele slik: "Det er viktig å være oppmerksom på at staten kan velgesammensetning, krav til avkastning og risikoprofil på sinefinansielle investeringer uten å skjele til finansieringsbehovettil norske foretak. Norske bedrifter på sin side kan velge låne-og egenkapitalstruktur uavhengig av statens finansielleinvesteringer. Mellom staten som investor og bedrifteneskapitalbehov er det et kapitalmarked. Dette markedet gjør atstatens og bedriftenes valg kan atskilles. Vi bør ikke behandlefordelingen av statens finansinvesteringer og bedriftenes valg avfinansiering som om vi har en bytteøkonomi." For den ukyndige leser virker innspillene fra NorskInvestorforum besnærende. For den kyndige fremstår innspillenesom et skoleeksempel på "rent seeking activity". Rent seekingenligger i at Norsk Investorforum søker å få hånden rett ned ikisten med gull, uten å gå veien om markedet. Konstruksjonen avStart-fondet viser at Norsk Investorforum allerede har lykkes meddette. Mye vil ha mer. Nå er det snakk om at staten skal bla opp2,5 milliarder nye kroner, basert på en tilsvarende modell.
Hvilken
interesse har fellesskapet av det?