Om halvannen måned begynner Europa å handle med euro overdisk. Hva blir virkningene? spør professor Arne Jon Isachsen ved
Handelshøyskolen BI. I januar 2002 kommer euro som sedler og mynt. I løpet av noenfå måneder blir euro eneste lovlige betalingsmiddel i tolvEU-land. Hvordan vil overgangen til en monetær union påvirkemedlemslandene, andre land i Europa og USA? Innledningsvis minner vi om at felles mynt i Europa primærter et politisk prosjekt. Hadde det ikke vært for kansler HelmutKohls solide støtte ville euroen aldri sett dagens lys. Fra enøkonomisk synsvinkel ble innføring av felles mynt det naturligeneste skritt etter etableringen av Det indre marked i 1993, medfri bevegelse av arbeidskraft og kapital, og av varer ogtjenester. For bedrifter og husholdninger vil felles mynt gjøre detlettere å sammenligne priser. Det skjerper konkurransen og gir enbedre utnyttelse av ressursene. Videre vil felles mynt kunne føretil betydelig økt handel Eurolandene imellom. I kapitalmarkedene har man allerede klart merket konsekvenserav euroen. Statsobligasjoner for alle Euroland ble allerede i1999 denominert over i euro. Et dypere og mer likvid marked foreuro-papirer gjør det lettere å legge ut store lån uten at rentenstiger. Fusjoner og oppkjøp blir enklere å få til.Strukturendringer via et bedre fungerende kapitalmarked erallerede en klar gevinst av euro. Videre gjør innføring av euroat bedrifter i større grad går rett til långivere (ved salg avobligasjoner og aksjer). Bankenes rolle blir relativt mindre. For de politiske myndighetene mister det enkelte Eurolandrenten som stabiliseringspolitisk virkemiddel. Den europeiskesentralbanken (ECB) bestemmer den felles renten.Rentefastsettelsen er avledet av bankens mål om at den årligeprisstigningen skal ligge mellom en og to prosent for allelandene sett under ett. Heller ikke valutakurs blir lenger noevirkemiddel det enkelte Euroland kan ta i bruk. På toppen av dette har vi Vekst- og stabilitetspakten somsetter klare grenser for hvor mye de offentlige utgiftene kanøkes med eller skattene reduseres med. Finansminister Eichel iTyskland (av alle land!) har luftet en kjettersk tanke; burde manlempe litt på kravet om at statlige budsjettunderskudd ikke skalkunne overskride tre prosent av verdiskapingen i et Euroland? Det er verdt å merke seg at Irland gjerne kan ha høyereinflasjon enn Tyskland, dersom veksten i produktivitet i irskindustri er klart høyere enn i tysk industri(Balassa-Samuelson-effekten). Et annet viktig poeng er at når mantar vekk myntenheten i det enkelte land, vil virkemåten tiløkonomien endres. Om endringene er gjennomgripende, vil tidligereerfaringer bli mindre relevante for gjetninger om fremtiden. Etspennende spørsmål er hvorvidt fravær av muligheten til ådevaluere vil gjøre at arbeidsmarkeder i Euroland blir merfleksible. I Storbritannia er statsminister Blair en klar tilhenger aveuro, finansminister Brown er langt mer skeptisk. Uansett må enfolkeavstemning til for å avgjøre spørsmålet. I en ferskmeningsmåling var 57 prosent av befolkning mot innføring av euro.Samtidig trodde 73 prosent at Storbritannia ville være i Eurolandinnen 2010. Valutasystemene i de nordiske land var, inntil nylig, temmeligforskjellige. Men ved at Island og Norge i mars i år gikk overfra en pengepolitikk basert på stabil valutakurs til en politikkbasert på prisstabilitet, slik svenskene gjorde det i 1993, hartre av fem land samme system. Finland har tatt euroen i bruk,mens Danmark har et gammeldags fastkurssystem. Den finansielle uroen som startet i Thailand sommeren 1997,nådde Europa året etter. Med forventning om at Finland snartville gå med i ØMU, ble renteøkninger her langt mindre enn iNorge og Sverige. Således dro Finland fordel av ØMU selv førdenne institusjonen var formelt etablert. Danmark kan forbli utenfor ØMU. Eller bli med når danskeneselv finner tiden moden. Sverige, på den annen side, har ingenfremforhandlet unntaksklausul. Göran Persson, Sverigesstatsminister, ser ut til å ville ha folkeavstemning om euro iløpet av tre-fire år. Frem til 1989-90 var finsk utenrikspolitikk noe begrenset avhva som var akseptabelt for Sovjetunionen. I dag er Finland deteneste land i Norden som er fullverdig medlem av EU. Fra enhistorisk synsvinkel er det interessant å observere hvordanFinland, i løpet av et tiår, har beveget seg fra periferien iEuropa og inn til sentrum. For USA er euroens komme en blandet fornøyelse. De godenyhetene er et mer helhetlig marked i Europa, der man kan nøyeseg med å følge én og ikke tolv valutaer. Den dårlige nyheten erøkt konkurranse for dollaren, som det dominerende internasjonalebetalingsmidlet. Omlag 400 milliarder dollar, i form av sedler,eies av folk som bor utenfor USAs grenser. Sedler kan ses somikke-rentebærende lån. Om vi legger til grunn fem prosent rente,gir denne seddelmengden eid av utlendinger USA en årlig fordel(internasjonal seigniorage) på 20 milliarder dollar. For amerikanske foretak er det bekvemt at bedrifter i andreland gjerne handler i dollar. Svingende valutakurser får damindre direkte effekt for amerikanske selskap. At olje og andreråvarer prises i dollar, bidrar også til å gjøre livet enklerefor amerikanske forretningsmenn. Argumentet her er enda sterkere i kapitalmarkedet. Å kunnelåne i utlandet i egen valuta gir en klar fordel. Den finansiellerisikoen dempes. Og kostnader med valutasikring spares. Noenøkonomer hevder at dollarens rolle som internasjonal valuta hargjort det for lett for amerikanere å låne utenlands. En kjedeligkonsekvens av dette er den kraftige gjeldsoppbygningen ihusholdningssektoren i USA de senere år.