HILDE C., BJØRNLAND
Prisveksten har vært lav det siste året, men andre indikatorer
viser at norsk økonomi er i sterk vekst.10. februar 2005.
Spenningen er til å ta å føle på i markedet bare minutter før
januartallene for konsumprisene (kpi) slippes fra SSB. Hvor mye vil
kpi stige? Markedet er optimistisk. 1,6 prosent på årsbasis er
anslaget for veksten i kpi, ifølge ni norske sjefsøkonomer.
Kjerneinflasjonen (kpijae), målet på inflasjonen som Norges Bank
styrer etter, er ventet å stige med 1,2 prosent i samme periode.
Klokken 10.00 slippes tallene: Konsumprisene viser en vekst på 1,1
prosent i januar, mens kjerneinflasjonen stiger med 0,7 prosent.
Altså langt under estimatene. Aktørene er overrasket. Kronen
svekkes og markedsrentene faller som følge av de svake tallene. Det
blir hevdet at den lave inflasjonen isolert sett vil gi
sentralbanken enda mindre grunn til å heve styringsrentene med det
første, og økonomene skyver rentehevelsene ut i tid.
Men stopp litt her. Hvorfor skulle lave tall for kpi isolert sett
bety at Norges Bank vil vente med å heve renten? Inneholder dagens
kpi noen informasjon som tilsier at renten fremover burde gå opp
eller ned? For å svare på det må man se på sammenhengen mellom
pengepolitikk, konjunktursykluser og inflasjon.
I Norge har vi et inflasjonsmål for pengepolitikken. Det operative
målet er en vekst i konsumprisene på 2,5 prosent over tid.
Styringsrenten (foliorenten) er det viktigste virkemiddelet i
pengepolitikken, og den settes med tanke på å nå inflasjonsmålet
n-tre år frem i tid. Denne horisonten er helt i tråd med tiden det
tar før en renteendring får full effekt på inflasjonen, ettersom
renten først virker gjennom kronekurs og etterspørsel, før den slår
ut i prisene. Isolert sett burde derfor januartallene for kpi
signalisere hva slags politikk Norges Bank har ført de siste årene,
og ikke nødvendigvis noe om fremtidig rentesetting. Dette sa også
Gjedrem i årstalen forrige uke: "Det tar tid før en rentereduksjon
virker på inflasjonen. Vi ser nå effektene av pengepolitiske
beslutninger som dels ligger to år tilbake i tid."
Når det har vært fokusert så mye på den løpende inflasjonen, er det
fordi vi har hatt en lengre periode med svært lav inflasjon.
Bekymringen for deflasjon har vært til stede, og Norges Bank har
derfor lagt særlig vekt på fortløpende kpi-tall. Men inflasjonen er
nå på vei opp og det virker lite sannsynlig at Norges Bank vil
fortsette å dvele ved dagens inflasjonstakter når det den egentlig
skal gjøre, er å se fremover. For en sentralbank som styrer etter
inflasjonsmål, må heller det å kunne anslå presset i økonomien i en
konjunktursyklus være viktig, ettersom dette sier noe om fremtidig
inflasjonspress.
Nå er det slik at i løpet av en konjunktursyklus vil de fleste
økonomiske variabler - som konsum, import og sysselsetting - bevege
seg i takt med bruttonasjonalproduktet (bnp), som måler samlet
økonomisk aktivitet. Enkelte variabler vil imidlertid snu opptil
flere måneder før bnp når et topp- eller bunnpunkt, mens andre
igjen henger etter. Variable som snur før bnp kalles ledende
indikatorer, og inkluderer blant annet timeverk, investering samt
kapasitetsutnyttelse. Inflasjonen derimot er en variabel som snur
opptil ett til to år etter at bnp når konjunkturtoppen/-bunnen.
Norge har ingen stor tradisjon for å utarbeide ledende indikatorer,
og noen av de få som finnes publiseres regelmessig av SSB, uten at
de får særlig mye oppmerksomhet. En av grunnene til dette kan være
at en ledende indikator i en periode sjelden får samme betydning i
neste periode. Mer interessant er det derfor å se på flere ledende
indikatorer som er vektet sammen. En slik "composite" indikator som
er rangert høyt i internasjonale studier, beregnes av OECD for
hvert medlemsland. I følge denne indikatoren er imidlertid bildet
helt klart, det går rett til værs i Norge!
Arbeidet med ledende indikatorer har inntil nylig vært sett på som
lite akademisk. Men etter at Europas ledende akademiske
forskningssenter, Centre for Economic Policy Research (CEPR), har
begynt å lage en ledende indikator for Euro-området, har interessen
for indikatorer blant akademikere også økt. Indikatoren som kalles
EuroCOIN, består av data fra finansiell- og reell sektor, samt
utvalgte spørreundersøkelser. Det akademiske arbeidet ligger i
måten man utnytter denne informasjonen på når man konstruerer
indikatoren. De siste tallene for EuroCOIN (se figur) er imidlertid
ingen lystig lesning. Den viser at aktiviteten i Europa er på full
fart nedover.
Så gjenstår det å se om forskerne bak EuroCOIN får rett når de spår
en slik nedgang samt hvor mye dette vil bety for utviklingen i
Norge sammenlignet med våre oppadgående piler.
DOKNR:
Nummeret brukes for å finne artikkelen i ATEKST og for å få tjenester knyttet til den.
|
|